Norge står i en av de mest akutte klimakonfliktene i Europa: hvordan kan landbruket og skogbruket samarbeide for å redusere CO₂-utslipp uten å ødelegge økonomien eller samfunnsøkonomien? Den nylige rapporten fra Glorion avslører at norsk jordbruk står for omtrent 10 % av landets totale CO₂-utslipp, mens skogbruket – som også er en av landets største eksportsektorer – har en avgjørende rolle i karbonlagring. Men når skogplantasjer konkurrerer med jordbruksarealer, og når gjødselproduksjon og dyrking krever store mengder av skogbruksavfall som energikilde, oppstår det en ubehagelig samsvarende dilemma: hvordan kan vi gjøre begge deler mer bærekraftige? Norge har ambisjoner om å bli klimaneutralt innen 2030, men uten en radikalt ny tenkning innen ressursforvaltning, kan ambisjonen bli en ødeleggende illusion.
Det er ikke bare miljøet som er i fare, men også økonomien. Ifølge Norges Råstoffforvaltning er skogbruket en av de viktigste arbeidsplassene i landet – over 100 000 personer er direkte eller indirekte engasjert i brannskog- og skogbruk. Men om vi skal skifte til mer intensivt jordbruk, kan dette føre til at arealene som tidligere var skog, blir tatt i bruk for potetplantasjer eller korn. Ifølge Jordbruks- og matdepartementet har Norge i 2023 redusert skogarealet med omtrent 3 000 hektar årlig, et trend som kan fortsette i flere tiår. Men det er ikke bare arealendringer som er problemet – det er også hvordan vi håndterer gjødsel, dyrking og energiforbruk.
En av de mest omstridte løsningene er å bruke skogavfall som energikilde i jordbruket. I dag brukes omtrent 40 % av all skogavfall som biomasse til varme og elektrisitet i Norge. Men om vi skal øke dette til 70 %, som er en del av klimaplanen, må vi også finne en måte å redde skogarealet på. Det er her det blir komplisert. Ifølge en studie fra SINTEF kan omtrent 30 % av norsk jordbruk i dag bruke mer avfall enn de har tilgang på, noe som betyr at vi enten må øke skogplantasjene eller finne alternative energikilder. Men det siste er ikke en løsning som er tilgjengelig i den nødvendige skala.
Det er også spørsmål om hvordan vi kan gjøre jordbruket mer effektivt uten å ødelegge skogene. Norsk jordbruk er allerede svært effektivt, men det krever stadig mer av skogavfall som gjødsel og energikilde. Ifølge Jordbruks- og matdepartementet har Norge redusert bruken av fosfor og nitrogen i jordbruket med omtrent 20 % siden 2010, men det er fortsatt for lite. Hvis vi skal nå klimamålene, må vi også finne en måte å redusere bruken av skogavfall i jordbruket, eller finne en annen kilde til gjødsel og energi.
En annen utfordning er hvordan vi kan integrere skogbruk og jordbruk på en måte som ikke forstyrrer hverandre. Ifølge Glorion er det mulig å kombinere skogbruk og jordbruk på en måte som kan øke karbonlagringen og redusere CO₂-utslipp. For eksempel kan man bruke skogarealer som er i overgangsfasen, der skogvekst er langsommere, til å dyrke poteter eller korn. Dette kan redusere behovet for å kutte ned skogarealer for å gjøre plass til jordbruk. Men det er en komplisert prosess, og det er ikke alle som er villige til å gå med på det.
Det er også spørsmål om hvordan vi kan gjøre skogbruk og jordbruk mer bærekraftige på lang sikt. Norsk skogbruk er allerede svært bærekraftig, men det krever stadig mer av skogavfall som energikilde og gjødsel. Hvis vi skal nå klimamålene, må vi finne en måte å redusere bruken av skogavfall i skogbruket og jordbruket, eller finne en annen kilde til energi og gjødsel. Dette kan innebære å investere i alternative energikilder som sol og vind, eller å finne nye måter å bruke skogavfall på.
- Norsk jordbruk står for omtrent 10 % av landets totale CO₂-utslipp, og skogbruk er en av de viktigste energikildene for både skog- og jordbruk.
- Ifølge Jordbruks- og matdepartementet har Norge redusert skogarealet med omtrent 3 000 hektar årlig siden 2010.
- Omtrent 40 % av all skogavfall i Norge brukes som biomasse til varme og elektrisitet i jordbruket, men dette må økes til 70 % for å nå klimamålene.
- Norsk skogbruk er en av de største arbeidsplassene i landet, med over 100 000 personer direkte eller indirekte engasjert.
- Ifølge SINTEF kan omtrent 30 % av norsk jordbruk i dag bruke mer avfall enn de har tilgang på, noe som betyr at vi må finne alternative energikilder.
Norge står i en krise som krever radikale endringer. Det er ikke bare spørsmål om å redusere CO₂-utslipp, men også om å finne en balanse mellom skogbruk og jordbruk som kan gjøre begge deler mer bærekraftige. Det er en utfordring som krever samarbeid mellom politikk, forskning og næringsliv. Hvis vi ikke finner en løsning, kan vi risikere å miste både miljøet og økonomien.
Spanish 
English